Trening gjennom høsten og vinteren 

Hvordan du kan holde deg skarp gjennom vinteren når det er færre kjøremuligheter – og samtidig bygge en solid base til neste sesong.
 

Av: Daniel Kobbevik (Team Norway Elite RSM; 1/8 og 1/10-skala buggy) og Camilla Illidi (sportssjef NMF og treningsfysiolog) 

Om vinteren er banetilgangen mer begrenset, mange kjører mindre ute, og det blir færre helger med “full racefølelse”. Samtidig er dette en periode hvor du faktisk kan ta store steg – hvis du bruker tiden smart. I radiostyrt handler utvikling ikke bare om timer bak «rattet”, men også om rutiner, mekanikk, oppsett, konsentrasjon og evnen til å kjøre jevnt når det gjelder. 

For min del er det færre løp på vinteren, og jeg kjører selvfølgelig når jeg får muligheten. Men når nærmeste bane er tre timer unna, blir det ofte for langt å dra bare for én treningsdag. Derfor blir det gjerne at jeg reiser 2–3 dager av gangen, og prøver å få til kjøretrening omtrent annenhver uke – samtidig som jeg får testet oppsett og gjort jobben på bilene. 

Resten av tiden prioriterer jeg fysisk trening høyt for å bygge grunnlaget til en tøff sesong. Da jeg var yngre (7–18 år) var fotball hovedaktiviteten mellom løpene, og jeg er helt sikker på at det hjalp meg med å være skjerpet og i god form på løp. Jeg tror ikke jeg hadde hatt mulighet til å være TQ og bli nr. 2 på EM på en bane de beste hadde kjørt på i ukesvis, hvis jeg ikke hadde gjort alternativ trening hjemme. De fem minuttene på tårnet i en kval eller en finale føles faktisk “kortere” for hodet når du har god utholdenhet og overskudd. 

Prioritet 1: Kjør når du kan – men med en plan 

I mitt hode er kjøredager de “harde dagene” i uka. Ikke fordi kroppen blir mest sliten, men fordi kjøring krever høy konsentrasjon, presisjon og mental tilstedeværelse. Derfor møter jeg økta med et tydelig mål. 

Som regel velger jeg mellom tre fokusområder: 

• Ren kjøretrening 

• Bil-oppsett 

• Kombinasjonsøkt (som på løp – litt av begge) 

Hvis jeg prøver å trene “alt” samtidig, eller bare kjøre mest mulig uten mål, blir økta fort tilfeldig. En enkel regel jeg bruker er derfor: heller kvalitet enn kvantitet. Hvis du er ny til radiostyrt, derimot, kan det være lurt å prioritere masse mengdetrening på banen først, for så å fokusere på de små detaljene senere.  

Slik kan en typisk kjøreøkt se ut for meg 

Del 1: Test og justering

Jeg starter med å bestemme meg for hva jeg vil teste, for eksempel tre konkrete justeringer på bilen. Da blir det gjerne tre korte “intervaller” på 2–3 minutter, der jeg kjenner hvordan bilen oppfører seg. Pausene mellom dragene bruker jeg på å skru. Hvis endringen er stor, kjenner jeg ofte forskjellen med en gang. Hvis det er små justeringer, bruker jeg gjerne stoppeklokke for å vurdere hva som faktisk er best. 

Del 2: Jevnhet og feilfri kjøring (5×5 min)

Deretter kjører jeg ofte 5×5 minutter med ett mål: flest mulig runder uten feil. I pausene gjør jeg i praksis bare det jeg må (f. eks. lade batteri) og så ut igjen. 

Et eksempel er banen i Arendal: den har sett ganske lik ut i flere måneder, så der kan jeg måle progresjonen min fra gang til gang. Sist gang jeg var der, var personbeste 26 runder på 5 min og 4 sek. Etter noen endringer på bilen klarte jeg 26 runder på 5 min og 2 sek – en forbedring på 2 sekunder, selv om grepet sannsynligvis var dårligere på grunn av temperaturen. 

Avslutning: toppfart/bestetid – uten “konsekvens”

Til slutt avslutter jeg ofte med å se om jeg kan forbedre bestetiden min rundt banen, uten at det gjør noe om jeg gjør noen feil. Det gir en annen type kjøring enn i del 2 (over), der du hele tiden balanserer fart og kontroll. 

Når det ikke går an å kjøre: legg inn en økt likevel 

Når en planlagt kjøredag faller bort, prøver jeg å erstatte den med en annen type økt. For mange høres det rart ut i en aktivitet som ikke alltid blir sett på som “idrett”, men fysisk kapasitet har mer å si enn folk tror: du tåler lange dager bedre, holder konsentrasjonen oppe, og blir mindre mentalt sliten av støy, venting, småfeil og press. Jeg liker å holde den fysiske treningen min enkelt, og jeg gjentar gjerne de samme øktene gjennom vinter og sommer for å kjenne progresjon. 

Utholdenhet: “negative” intervaller (min favoritt) 

Når jeg trener utholdenhet, liker jeg ofte distansebaserte økter. Da kan jeg løpe ute eller på mølle uansett vær, tid og dagsform. Spesielt liker jeg “negative” intervaller, der distansen blir kortere og kortere – og jeg kan løpe fortere og fortere. 

Økta ser vanligvis sånn ut: 1000 m, 900 m, 800 m, 700 m, 600 m, 500 m, 400 m, 300 m, 200 m, 100 m. Pause: 100–200 m gange eller 1–2 min pause. 

Hold en intensitet som gjør det mulig for deg å gjennomføre alle repetisjonene, du kan snakke i korte setninger, og du har kontroll på pusten gjennom alle intervallene. Det er naturlig at intervallene på 100-300 m blir veldig høy intensitet og du må puste mye ettersom distansene er korte. Likevel er dette en del av økta, og du kan glede deg over at du snart er ferdig J  

 Intervallene kan også gjøres på sykkel, ski (ski-ergometer), eller romaskin – velg det som passer utstyr, skader og sesong. 

Styrketrening (2–3 ganger i uka) 

Styrketrening har blitt en viktig del av treningshverdagen min. Jeg kjører helkroppsprogrammer der jeg trener store muskelgrupper 2–3 ganger i uka, både med apparater og frivekter. Målet mitt med styrketreningen er å tåle mye mekking, lange konkurransedager og belastningen som følger med. 

Hvis du ikke har trent styrke før, men vil starte: ta kontakt med et lokalt treningssenter og spør om de har personlig trener, treningsveileder eller fysioterapeut som kan hjelpe deg i gang. Mange synes det er spennende å jobbe med oss som driver med litt “alternative” idretter. Fortell hva du driver med, hva målsettingen din er, og vis gjerne fram en video av deg når du kjører på banen – da vil treningsveilederen se hva du driver med og kan bistå bedre.  

På dager med mye mekking: beveg kroppen litt 

I radiostyrt blir det mange timer på stol i en statisk arbeidsstilling. Det gjør at mange blir stive i skuldre, nakke, rygg og hofter – og det påvirker både komfort, fokus og helse over tid. 

Derfor prøver jeg å bryte opp dagen med små “mikroøkter”: gå i trapper, ta en luftetur, gå til butikken, sykle en kort runde, eller bare få inn noen skritt. På løp, der det ofte er lange pauser, er dette ekstra viktig. For min del er det nesten “must”: noen push-ups, situps, litt leddbevegelse, eller en runde opp og ned trapper. Hvis jeg ikke gjør det, merker jeg det fort: både som smerter der og da, og en følelse av at kroppen blir “slitt ned” over tid. 

Vinteren er gulltid for mekanikk og system 

Når det er mindre kjøretid, blir mekanikk og organisering enda viktigere. Jeg bruker vinteren på å sørge for at bilene er i orden: skifte demperolje og diff-olje, gjøre bilene “støvfri”, bytte slitedeler, og ikke minst få orden på delsystemet jeg har med meg på løp. 

Et godt system gjør at jeg finner deler raskt, både på trening og på løp. Det kommer alltid hektiske situasjoner i løpet av en sesong, og jeg hadde aldri rukket å gjøre bilen klar til start hvis jeg ikke hadde hatt orden. 

Et enkelt tips: sorter deler i egne bokser (tilpass mengde deler). For eksempel: 

• skruer 

• smådeler 

• dempere 

• differ 

• større deler (bærearmer, akslinger, spindler, spur gear) 

Hvorfor dette faktisk hjelper prestasjon 

Når jeg er i god fysisk form og har orden i delene mine, får jeg også mer mentalt overskudd – og det gir meg et “boost” på banen. Jeg holder hodet kaldere, fokuserer bedre, og reagerer raskere når bilen er på to hjul eller i ferd med å gjøre en feil. Jeg håndterer press bedre over tid og presterer jevnere gjennom en løpsuke eller helg. Det er også lettere for kroppen å hente seg inn etter en lang dag, så jeg ikke føler meg helt utslitt morgenen etter. 

Jeg opplever også at jeg ser problemløsninger og oppsettjusteringer lettere når jeg er i god form og har overskudd. Og helt ærlig: det er aldri en negativ ting å være fysisk godt trent når du skal konkurrere, uansett nivå.  

Til slutt 

Jeg håper alle – både små og store – ser fram til RSM-sesongen 2026. Jeg gleder meg skikkelig til å trene, kjøre løp og se folk på banene her hjemme i Norge når snøen er borte. 

Hvis du lurer på noe, enten om trening eller bil, er det bare å ta kontakt på Facebook eller Instagram. I noen perioder kan det være mye trykk og litt vanskelig å få tak i meg, men jeg skal hjelpe så godt jeg kan når det lar seg gjøre.