Motorsportanlegg

Alle motorsportanlegg som er registrert for trening og konkurranseområde hos NMF finner du i vårt anleggsregister.

Se kart over baner og anlegg

• Nasjonalanlegg – i Norge finnes det i dag 9 nasjonalanlegg, og ingen for motorsport.
• Hovedanlegg – Motorsporten har ikke definert noe “hovedanlegg”, men definerer komplette anlegg som “Premium-anlegg” dersom de oppfyller følgende kriterier: Gode fasiliteter for publikum, utleie av utstyr, trassé for barn, gode sanitærforhold, bane med klasse A for nasjonale konkurranser og god stabil klubbdrift.
• Flerbruksanlegg – anlegg som deler fasiliteter med andre type idretter
• Kombinasjonsanlegg – anlegg som har aktivitet for flere grener innenfor motorsport
• Områder – anlegg som ikke har faste baner/traséer, men som brukes for motorsportaktivitet; islagte vann, enduro-områder, vannsportbaner.

Det finnes forskjellige baner for grenene i motorsporten:

• Crossbaner for motocross, quad (ATV) og snøscooter
• Områder for Enduro og trial
• Rundbaner for Speedway
• Asfaltbaner for Roadracing, Minimoto og Supermoto
• Innendørs og utendørsbaner for onroad og offroad radiostyrt (RC)
• Dragbaner for MC og Snøscooter
• Bane på innsjø, elver eller hav for Offshore, Circuit, Aquabike, Motosurf eller Watercross

Hver enkelt gren har krav til sine baner, og flere grener skiller også på nivå på baner. I Norge følger vi de internasjonale forbundene har sine krav til baner og anlegg. Baneregler og krav finnes enten i spesialreglementet (SR) for grenen, eller som egne baneregler.

Alle baner og områder krever en form for godkjenning. Noen grener har egne baneinspektører som er utnevnt av NMF. Les mer om baneinspeksjoner her.

Les mer om baneinspeksjon her eller Trykk her for å direkte bestille baneinspeksjon.

Alle klubber tilsluttet NMF kan søke om spillemidler for sine anleggsinvesteringer. Søknaden sendes inn via idrettsrådet i kommunen, og tildeles av Kulturdepartementet. Det er bare anlegg og anleggstiltak som er med i en kommunal plan for idrettsanlegg som kan få tilskudd. Hvis klubben planlegger et tiltak som kan få spillemidler, er det derfor viktig at kommunen får beskjed om dette, så de får det inn i planen når den oppdateres.

Søknad om spillemidler er et viktig bidrag når en klubb skal etablere ny bane eller bygge om. Vi anbefaler at klubbene engasjerer seg i Idrettsrådet, tar kontakt med kommunen, setter seg inn i kommunens arealplan for idrettanlegg i kommunen og tar kontakt med idrettskretsen for å høre hva dere kan få hjelp til.

Det kan søkes om spillemidler til følgende:

• Ordinære anlegg. Det vil si når man bygger ny bane, nytt klubbhus, ny startgrind e.l.
• Nærmiljøanlegg. Det er få klubber som har muligheter til dette p.g.a. kriteriene, men sjekk gjerne med din kommune.
• Rehabilitering av anlegg. På samme måte som ordinære anlegg kan klubben søke om rehabilitering av bane, klubbhus o.l.
• Forenklede anlegg. Her kan man søke om midler på en enklere måte enn ordinære anlegg. Ordningen tildeles år for år.

Klubber som ønsker et nytt anlegg vil ha et stort behov for kunnskap. Det kan dreie seg om tekniske spørsmål og regelverk for anleggstypen, men også om behovsvurdering, finansiering, drift eller offentlige planprosesser. Kontaktene over vil kunne veilede i noen slike spørsmål, og man kan finne mye veiledningsmateriale på NIFs anleggssider og nettsidene til Gode idrettsanlegg, som drives av Senter for Idrettsanlegg og Teknologi (SIAT) i samarbeid med flere andre idrettsorganer.

I tillegg til spillemiddelordningen, finnes det en utstyrsordning som gir tilskudd til kjøpt utstyr til bruk for idretten. Søknadsfristen er i mars og søknaden behandles av Motorsportforbundet og søknaden legges inn av klubb i SportsAdmin. Se veileldning her.

• – Utstyr til ombygging/tilpassing av kjøretøy til personer med nedsatt funksjonsevne
• – Utstyr for å tilpasse RC-biler til personer med nedsatt funksjonsevne
• – Rekrutteringssykler
• – Rekrutteringskjøretøy snøscooter/RC/båt/ATV
• – Sikkerhetssbåt
• – Sikkerhetskjøretøy med slede/ tilhengere til snøscooter og ATV
• – Sikkerhetsutstyr – klubbpakke til utlån
•   – MC/Snøscooter 2 hjelmer, 2 par støvler, 2 stk. brynjer, 2 par knebeskyttere
•   – Båt: 2 hjelmer, 2 kjøredresser
• – Mobile ramper
• – Telleanlegg koffertsett
• – Sikkerhetsvant
• – Brannvern utstyr – brannslukkingsapparat, brannjakker

Som mange andre idrettsaktiviteter påvirker Motorsport miljøet. Alle må forholde seg til miljøregler gitt av norske myndigheter. Motorsportaktivitet kan virke støyende og forurensende, men anleggene krever lite ressurser – og kjøretøyene som benyttes er svært effektive og har relativt lavt utslipp av skadelige gasser.

NMF arbeider for å styrke motorsportens renommé som en ansvarsfull samfunnsaktør som driver idrettsaktivitet med minst mulig miljømessige ulemper. For å oppnå dette er det viktig med holdningsarbeid både innad i motorsporten og mot samfunnet for øvrig. Les mer om NMFs bærekraftsprofil.

• Gi klubber tilgang til kompetanse for utvikling av eksiterende og etablering av nye motorsportanlegg.
• Motorsportanlegg tilpasset aktivitetsnivå og alder.
• Etablere anleggsplan for motorsporten i Norge.
• Etablere Norges første anlegg for elektriske kjøretøy.
• Etablere flerbruksanlegg der folk bor.bahan

Alle motorsportanlegg skal ha nødvendig slukkeutstyr tilgjengelig for å dekke aktiviteten som er godkjent for anlegget.

Dette kontrolleres ved banegodkjenning og er ansvaret til sikkerhetsleder/jury skal være i orden før hver trening/løp.

Minimumskrav:

• Depot: 6kg slukkeapparat (minimum ABC)
• Startplate: 6kg slukkeapparat (minimum AB)
• Klubbhus: 6kg slukkeapparat (minimum AB)

Alle slukkerapparat skal være godkjente, godt merket, og banemannskap skal være kjent med bruk og plassering av slukkeapparatene.

Ved utskifting av slukkeapparater skal disse være flourtensider-frie (PFAS).

Dette er generelle krav til anlegget – utover dette tilkommer særskilte krav til slukkeutstyr ift aktiviteten og eventuelle krav til bygg.

Generell informasjon om brannklasser og typer slukkeapparat:

• A – Faste organiske materialer som treverk, papir og tekstiler.
• B – Brennbare væsker som olje, lakk, bensin og maling.
• C – Gassbranner, som brann i propan, metan og butan.
• E* – Branner i elektrisk strømførende anlegg på opptil 1000 V.

*Utgått brannklasse, og apparater som er egnet for slukking av elektriske branner merkes nå med følgende: «Kan benyttes mot branner i elektriske anlegg». Her er det produsenten som vurderer om dette gjelder deres brannslukkere.

I tillegg til disse finnes også en D-klassifisering, som utgjør brann i metaller.

6 kg slukkeapprater er anbefalt. En kan velge 9 kg eller 12 kg apparater, men disse kan av mange oppleves som tunge og vanskelige å manøvrere i en krisesituasjon. Det er derfor en bedre løsning med flere slukkere som er lettere å håndtere.

Tilgjengelighet er viktig. God merking av hvor man kan finne brannslukkere er avgjørende i depot. Det er anbefalt å kombinere pulverslukker med skumslukker på steder hvor det er mulig å ha flere slukkeapparater.

Både pulver- og skumslukkere har kort tømmetid (< 20 sekunder), så for å ikke tømme slukkeren for raskt er det anbefalt å utløse slukkemiddelet støtvis.

Pulver
Det er utbredt enighet om at pulver er det mest effektive slukkemiddelet mot de fleste typer branner. Unntakene er F-brann (frityr) og brann i litiumbatterier. Pulver har best generell slukkeeffekt, bredt bruksområde (ABC), apparatene er enkle i bruk og har ofte lav pris. Videre er de ofte frostsikre og trenger kun service hvert tiår.

Bruk av pulver resulterer derimot ofte i store følgeskader, både kortsiktige og langsiktige. Det er mye arbeid i å fjerne pulverrestene, og elektronikken på kjøretøyet kan kortslutte også lang tid etter eksponering. Pulverslukkere har kort tømmetid (< 20 sekunder) og kjøler ikke ned brannen. Pulversprøyten kan og vanskeliggjøre sikten under slukking.

Skum
Slukker både A og B-branner med mindre følgeskader enn pulver. Ved bruk av skumslukker reduseres risiko for re-antenning. Skumslukkere har god slukkeeffekt, er gunstige mot brann i væske og har god rekkevidde.

De fleste skumslukkere er ikke frostsikre, og har et smalere bruksområde enn pulver ettersom de ikke slukker C-branner. De har relativt kort tømmetid og ofte høyere pris. Det er viktig å treffe brannen riktig med skum, noe som gjør slike brannslukkere mindre egnet for utrente personer. Til slutt skal de til service hvert femte år.

CO2
CO2-slukkere er i all hovedsak beregnet for industrimarkedet, og blir brukt til slukking av brann i elektriske anlegg og i brennbare væsker. Bruken etterlater ikke følgeskader.

Det er viktig å påpeke at CO2 ikke er egnet til slukking utendørs. Ettersom CO2 fortrenger oksygen kan uvettig bruk føre til skader på mennesker. Slukker verken A, C eller F-branner.

Brann i litiumbatterier
Elektriske kjøretøy har ofte litiumbatterier . Det finnes foreløpig ikke en egen brannklasse for brann i litiumbatterier. Slukking av denne typen batterier det vanskelig å slukke med konvensjonelle slukkemidler og er krevende. Det anbefales å benytte spesialslukkemiddel for litiumbatterier som nå også finnes som håndslukker (eksempel AVD eller F-500).

Litiumbatterier brenner på en eksplosjonsartet måte, hvor gass på innsiden av batteriet antennes. Kjemiske reaksjoner i batteriet gjør det selvforsynt med oksygen – noe som gjør en slik brann problematisk å slukke uten re-antenning. Røykgassen som produseres er også svært giftig.

Vann er et effektivt verktøy for å kjøle ned brann i litiumbatterier, men ettersom battericellene er innkapslet vil ikke vannet trenge inn til cellen som står i brann. Moderne slukkemidler er blitt utviklet for å overkomme denne utfordringen.

Krav til kontroll for godkjente brannslukkere

Egenkontroll
Det skal gjennomføres en visuell kontroll av slukkeren før aktivitet. Les av manometeret og se til at pilen er innenfor det grønne intervallet som representerer trykk. Sjekk at slangen er hel og fin, at plomberingen er intakt og at sikkerhetsventilen står i. Beholderen skal være rustfri og uskadet. Bruksanvisningen skal være lett lesbar. For pulverslukkere er det lurt å snu slukkeren opp ned i et halvt minutt for å påse at pulveret beveger seg.

Fagkontroll
Brannslukkere på Motorsportanlegg er det krav om årlig kontroll av en fagperson. Produksjonstidspunkt står oppgitt på brannslukkeren slik at du skal vite når det er tid for kontroll eller service.

Service
Minstekravet for pulverslukkere er hvert tiende år, og hvert femte år for skumslukkere.

Forbildeanlegg, eller anlegg til inspirasjon, fungerer både som inspirasjon og informasjon med prosess- og anleggsbeskrivelser, samt erfaringsdeling som andre kan lære av.

https://www.godeidrettsanlegg.no/alle-forbildeanlegg

For mange av forbildeanleggene finner du tegninger, bilder og informasjon om byggekostnad og drift.

Under Motorsportkonferansen (MSK) tildeles blant annet prisen for ‘Årets motorsportanlegg’.

Vinner 2025: NMK Oslo Follo

Vinner 2024: Holmfjell Arena

Vinner 2023: Skaun Motorsenter