Foto: Norges Motorsportforbund / OpenAI
Hva skal til for at klimahensyn blir en del av idrettslagenes daglige arbeid? Forskning fra Norges idrettshøgskole viser hvordan verdier, økonomi og kapasitet påvirker klubbenes tilnærming. Norges Motorsportforbund har over flere år bidratt til forskningsprosjektet.
Forskere har intervjuet ledere i 18 idrettslag innen fotball, ski og motorsykkelsport. Studien undersøker hvordan lederne forstår klimautfordringene, hvilke tiltak de ser som mulige, og hvordan de begrunner handling eller mangel på handling.
Funnene presenteres i et blogginnlegg fra Norges idrettshøgskole (NIH), skrevet av Irmelin Larsen, Morten Renslo Sandvik og Ørnulf Seippel. Studien inngår i forskningsprosjektet «Fra klimakunnskap til klimahandling».
NMF har bidratt over flere år
Norges Motorsportforbund har gjennom flere år lagt til rette for forskernes arbeid, blant annet ved å gi tilgang til møter og ting, samt intervjuer med sentrale tillitsvalgte og ansatte.
Studien av idrettslag er en del av dette bredere prosjektet. For NMF gir forskningen anledning til å se nærmere på hvordan klima- og bærekraftsarbeid forstås i organisasjonen, og hvilke utfordringer klubbene møter når hensyn skal omsettes til praksis.
Fire tilnærminger til klimaarbeidet
Forskerne beskriver fire typiske tilnærminger i intervjuene:
- Den klimabevisste: Klubbene ser egne utslipp som et problem og begrunner tiltak med et ønske om å redusere dem.
- Alibitypen: Klubbene gjennomfører tiltak som kan redusere utslipp, men først og fremst av andre grunner, som lavere kostnader eller et bedre sosialt miljø.
- Den avmektige: Klubbene anerkjenner utfordringen, men opplever at økonomi, kapasitet eller begrenset innflytelse gjør det vanskelig å handle.
- Den motvillige: Klubbene anerkjenner klimaproblemet, men mener egne utslipp er små, eller at tiltak vil gå på bekostning av aktiviteten.
Forskerne understreker at dette ikke er faste kategorier som klubbene kan plasseres entydig i. De fleste intervjuene inneholder trekk fra flere tilnærminger.
Tiltak kan tjene flere formål
Den vanligste tilnærmingen i materialet var at tiltak med mulig klimaeffekt ble gjennomført for å nå andre mål.
Samkjøring kunne være begrunnet med fellesskap, solceller med økonomi og gjenbruk av utstyr med ønsket om å gjøre idretten rimeligere. Klimahensyn var ikke nødvendigvis hovedmotivasjonen.
Samtidig kunne hensynet til inkludering og aktivitet brukes som argument mot klimatiltak dersom tiltakene ble oppfattet som kostbare eller begrensende.
Grunnlag for refleksjon i klubbene
Forskningen viser at klimaarbeid må forstås i sammenheng med klubbens oppgaver, verdier og rammevilkår. Det handler både om hvilke valg klubben ønsker å ta, og hvilke muligheter den faktisk har.
For motorsporten gir dette et grunnlag for å diskutere hvordan klimahensyn kan inngå i arbeidet med aktivitet, anlegg og arrangementer. Hvilke tiltak kan støtte både klubbens mål og lavere utslipp? Og hvor trenger klubbene bedre støtte eller andre rammebetingelser for å komme videre?
