Rudskogen Motorsenter, 11. mars 2025 – Det er en usedvanlig vakker dag på Østlandet. Solen ligger lavt over asfalten på Rudskogen, og motorsportens dype røtter dirrer i luften. Jeg møter Harald Huysman – en pioner, entreprenør og tidligere racingfører – på det som i dag er Norges nasjonalanlegg for motorsport. Det som en gang var en visjon, er blitt en realitet. Men reisen dit har vært alt annet enn enkel.
Fra belgisk barndom til norske racerbaner
Dag : Harald, mange kjenner deg som en sentral figur i norsk motorsport, men for de som ikke kjenner hele historien – hvem er du?
Harald: Jeg er født i Fredrikstad, men vokste opp i Belgia – moren min var fra Våler, og faren min var belgier. I Belgia var motorsport stort, og vi hadde helter som Jacky Ickx, som kjørte for Ferrari og Lotus i Formel 1. Jeg ble hekta tidlig – første tegningen jeg lagde på skolen var en formelbil. Det sier vel sitt.
Dag : Når kom du deg bak rattet for alvor?
Harald: Jeg begynte sent, egentlig. Første gokart-løp da jeg var 17, og Formel Ford da jeg var 21. Det høres sent ut i dag, når unger starter med idrett før de kan snakke. Men det var annerledes da. Jeg kjøpte en folkevognbobla og kjørte karten på taket til løp. Enkelt og greit.
Et liv drevet av mestring og motorer
Dag : Hva var det med motorsport som grep deg så tidlig?
Harald: Det handlet om mestring. Jeg skrudde på mopeder og biler da jeg var 10–11 år. Byttet motor på en boble på under to og en halv time da jeg var 14. Når du får noe til å funke igjen – det gir en enorm følelse. Den følelsen er fortsatt kjernen i motorsporten, også for ungdommene som mekker her på Rudskogen i dag.
Dag : Du sier noe viktig der – ungdom og motor. Har du noen tanker om dagens unge og e-sportens rolle i motorsport?
Harald: Absolutt. Øye-hånd-koordinasjon fra e-sport og simulatorer hjelper. Det er et godt grunnlag, men det kan ikke erstatte følelsen av ekte asfalt under hjulene. Likevel – flyten, den rytmiske forståelsen for fart, den får du også digitalt. Mange store førere startet med radiostyrte biler, så det er en vei inn.
Et liv i gir: Fra fører til forretningsmann
Dag : Hvordan gikk du fra å være aktiv fører til å bygge Rudskogen slik det er i dag?
Harald: Etter en karriere med Formel Ford og mange løp i Europa, bestemte jeg meg for å slutte. Jeg visste at det ikke ville bli Formel 1. Da så jeg på mulighetene hjemme. Det var bare én BMW-forhandler i Oslo, men tre Mercedes- og Audi-forhandlere. Så jeg startet butikk – og begynte samtidig å jobbe med gokart og firmaevents.
Dag : Og Rudskogen?
Harald: I 1995 begynte jeg med eventer her, og i 1997 kom jeg inn som medeier. Det var slitent da – dårlig økonomi, lite autovern. Men vi fikk det til å gå rundt. Og så kom gjennombruddet i 2005, da Rudskogen ble valgt som nasjonalanlegg. Etter det investerte vi tungt. Totalt har vi brukt over 300 millioner kroner.
Miljø, politikk og støy – motorsportens utfordringer
Dag : Med all utvikling – hvilke utfordringer møter du nå?
Harald: Den største er støy. Motorsykler og gatebilmiljøet bråker mest. Vi har biler her som er godkjent av Biltilsynet, men som likevel ikke får kjøre fordi de overstiger lydgrensen. Det er absurd. Og det er ikke bare sporten som lider – det er tusenvis av unge som lærer mekanikk og teknikk gjennom dette.
Dag : Har du løsninger?
Harald: Vi må være i forkant. Vi må stille krav til lydnivåer. Jeg har selv kjørt med ekstra dempere, og tapte bare seks tideler. Det er ikke verdt å miste hele anlegget for litt lyd. Vi må bevare sporten – og samtidig vise at vi tar miljøet på alvor.
Grønn drift og blikk fremover
Dag : Du nevnte miljø. Hva har dere gjort på Rudskogen?
Harald: Mye. Vi er miljøfyrtårn-sertifisert. Vi bruker kortreist mat, sorterer avfall, har investert i smart strømstyring og reduserer matsvinn. Vi lader elbilbatterier om natta med billig strøm og bruker det til å kutte forbruk på dagtid. Vi tenker bærekraft, men har ikke fått all verdens støtte. Vi gjør det fordi det er riktig – og fordi det lønner seg i lengden.
Dag : Hva med solceller?
Harald: Det er på planen. Vi har hatt tilbydere inne, men det er kostbart og vi har store lån. Så vi må ta det steg for steg. Men ja – vi tenker på det.
Fremtidens motorsport – elektrisk eller bensin?
Dag : Hvordan ser du for deg fremtiden for motorsport?
Harald: Jeg tror ikke på én løsning. Elbiler har sine begrensninger – det er ikke nok strøm i verden til at alle kjører elektrisk. Samtidig må vi bort fra dieselrøyken vi vokste opp med. Motorsport vil overleve, men det blir hybridløsninger, alternative drivstoffer, mer lydkontroll – og fortsatt lidenskap.
Dag : Harald, du har tatt motorsporten fra en skranglete henger og en boble til et nasjonalt flaggskip. Hva driver deg videre?
Harald (smiler): Jeg har alltid vært sulten på fart, men det handler mer om utvikling nå. Å se ungdom lykkes. Å vite at vi bygger noe varig. Jeg sier det til politikere som besøker oss: Dette er ikke bare motor – det er utdanning, mestring, fellesskap. Og det trenger vi mer av i Norge.
Fakta: Harald Huysman (f 1959)
- Født i Fredrikstad, oppvokst i Belgia.
- Tidligere profesjonell racingfører i Formel Ford.
- Etablerte Rudskogen Motorsenter som nasjonalt anlegg.
- Gründer og investor innen motorsport, butikk og eventbransje.
- Aktiv forkjemper for grønnere og mer bærekraftig motorsport.
Harald Huysman er ikke bare en fartsglad veteran. Han er en visjonær som fortsatt skrur, leder og bygger – bokstavelig talt – fremtidens motorsport. Fra sorte eksoskyer til grønne visjoner, fra sandfylte startbaner til en nasjonal stolthet – det er ikke mange som har lagt så mye asfalt under egne hjul.
