Motorsportentusiasten, generalsekretæren og ikke minst den gode vennen og det herlige mennesket har takket for seg.
Fredag 21. juni mottok vi den triste beskjeden om at Are Antonsen hadde omkommet i en ulykke. Det var en nyhet som satte en skikkelig støkk i hele motorsport Norge. Samtidig gikk tankene først og fremst til de som sto igjen, hans samboer Inger-Elin, hans to barn og to barnebarn. Dere skal vite at vi tenkte og tenker på dere!
Are var på feil plass til feil tid. Han døde da han holdt på med noe han elsket, å klargjøre bobilen til nye turer. Han ble bare 65 år, han som nettopp hadde startet pensjonisttilværelsen sin. Det som skulle bli en herlig tid, ble dessverre en svært så kort runde.
Are bodde i Åmot. Det var her i distriktet han skulle ha sitt hovedsete for pensjonstilværelsen. Det var her han skulle dyrke sine interesser, og gjøre det han ikke fikk tid til mens han jobbet i NMF. Are ble allerede 1983 ansatt som generalsekretær i den gang Motorsykkelforbundet, en stilling han hadde helt frem til 1997. Han kom tilbake til forbundet, men da som Visepresident i forbundet. Senere ble han seksjonsstyreleder for motorsykkel. Han kom tilbake i 2014, først kontorsjef med særlig ansvar for kompetanse og utviklingsdelen og senere på nytt som Generalsekretær frem til nyttår 2018/19. Fra nyttår forberedte Are seg på en velfortjent pensjonisttilværelse, en tilværelse han så vidt fikk begynt med nå på våren.
Are var en av drivkreftene for å få samlet Norges Motorsportforbund fra fire små til ett stort rike. Are var visjonær. Han så styrken i det å samle kreftene. Han så styrken i det å bli en del av Norges Idrettsforbund. Han var også med på å skape den lovnormen NMF har den dag i dag.
I turbulente tider trådte Are til og tok rollen som generalsekretær. Da han ble avløst i vinter, ønsket han forbundet og sporten alt godt. Og det var ekte og ærlig. Han elsket sporten – og han hadde svært mange gode venner i miljøet, både på kontoret, i klubbene, i distriktene og blant de mange frivillige. Han var flink til å vedlikeholde nettverket, også etter han ble pensjonist.
Og Are hadde et stort hjerte for de svake i samfunnet, de som hadde kommet litt skjevt ut og de som ikke hadde de samme forutsetninger for å realisere sine drømmer. Hans lange karriere i barnevernet i Drammen sier mye om Are som person. Han brydde seg. Han ville gjøre de svake sterkere. Han ville slåss for de som hadde fått en litt treg start på livet. Han ga gass – for dem!
Vi i motorsportforbundet er svært takknemlig for den innsatsen han gjorde hos oss. I tillegg til hans kunnskap om sporten, hadde han en herlig forståelse av mennesker. Han var en leder som tok vare på de ansatte, en som støttet mennesker og hjalp dem fremover. Are fikk med seg folk, en lagspiller i en individuell sport.
Det er slik vi i dag minnes ham. Vi som var hans kolleger til det siste var oppriktig glad i ham – og som alltid vil savne ham. De flotte minnene lever videre. Motorsporten i Norge har et menneske mindre-
Are var en motorsportens mann og en mann som var tilstede for andre. Han satte andre i sentrum. Are hadde antenner og sterke menneskelige kvaliteter.
Han var også familiens mann. Og han vil bli husket som et flott menneske, en som brydde seg! For alle, med eller uten motorinteresse!
Våre tanker går i disse dager først og fremst til hans samboer og to barn. De som så frem til mange fine år sammen med sin pappa og sin kjæreste. År de dessverre ikke fikk.
Vi lyser fred over Are Antonsens minne.
Fra alle oss i Norges Motorsportforbund
