Anleggsrapporten for 2019 viser at det i fjor ble fremmet 3 466 spillemiddelsøknader – 62 flere enn året før, skriver NIF.
1 481 av søknadene ble fremmet for første gang, og investeringene knyttet til disse utgjør 10,8 milliarder kroner, i følge idrettsforbundet på nett.
Det planlegges investeringer for 4,2 milliarder kroner i idrettshaller, 2,8 milliarder kroner i svømmeanlegg og 1,2 milliarder kroner i fotballanlegg. Disse tre anleggskategoriene dominerer og utgjør til sammen mer enn to tredjedeler av det totale søknadsbeløpet.
Rapporten viser at de største investeringene planlegges i tidligere Akershus fylke, mens Sogn og Fjordane investerer mest per innbygger. Idrettslagene planlegger å bygge flere idrettsanlegg enn det offentlige, men kommunene bygger de største anleggene og står for de største investeringene.
Her er hovedfunnene ifølge NIF.
Hovedfunn fra rapporten «Spillemidler til idrettsanlegg 2019»:
- Det har vært en stor vekst i søknadssum og investeringer de siste årene. Søknader i 2019 viser at det er planlagt nye anleggsinvesteringer i størrelsesorden 10,8 milliarder kroner siden 2018.
- Idrettshaller, fotballanlegg og svømmeanlegg utgjør til sammen mer enn to tredjedeler av det totale søknadsbeløpet. Det er totalt 22 anleggskategorier i søknadsbunken.
- De fleste typer anlegg godkjennes for tilskudd på mellom en fjerdedel og en tredjedel av investeringskostnadene. Generelt oppnår mindre kostnadskrevende anlegg å få et større tilskudd relativt til kostnadene, enn store og kostnadskrevende anlegg.
- Det såkalte etterslepet økte med 825 millioner kroner fra 2018. Som følge av dette er også ventetiden økt i gjennomsnitt på landsbasis med 0,5 år fra 2018.
- Det gis mest i tilskudd til anlegg som i hovedsak brukes av den organiserte idretten. Det er samtidig fortsatt vekst i tildelingene til anlegg som i hovedsak brukes til egenorganisert aktivitet. Fra 2016 til 2019 har samlet tilskudd til anlegg for egenorganisert aktivitet økt med 47 %. Tilskuddet til idrettsanlegg har økt med 20 % i samme periode.
- Siden 2014 har det offentliges investeringer i anlegg økt vesentlig, og søknader i 2019 viser det høyeste samlede offentlige investeringsbeløpet i perioden. Idrettslagene og andre søkere (friluftslivsorganisasjoner og andre utenfor NIF) står også bak store investeringer i anlegg. Idrettslag bygger generelt flere antall anlegg, men det offentlige står bak de dyreste anleggene.
