Nye og flere anlegg er prioritet nummer én i Norges idrettsforbunds innspill til statsbudsjettet 2023. Det går frem i en artikkel på NIFs nettsted.
Det er et stort behov for nye anlegg. Selv med et betydelig frafall gjennom pandemien, opererer idrettslag med ventelister og må avvise barn og unge på grunn av anleggsmangel. Anlegg er den viktigste forutsetning for idrett og fysisk aktivitet, skriver NIF.
– Det å få medlemmer tilbake til idretten er Norges idrettsforbund sitt viktigste mål fremover. For å lykkes er idretten avhengig av et betydelig krafttak for å redusere etterslepet for bygging og investering av idrettsanlegg, sier idrettspresident Berit Kjøll (bildet) og legger til: – Norges Idrettsforbund (NIF) ber om en styrking av den eksisterende spillemiddelordningen ved at det settes av betydelige midler i statsbudsjettet for 2023 til å redusere etterslepet på anleggsutbetalinger som nå er estimert til 4,5 milliarder kroner.
– Det bygges og planlegges langt flere anlegg enn tilskuddene fra spillemidlene kan finansiere. Etterslepet er stort og økende. Vi ber derfor at det tas et krafttak for idrettsanlegg de neste årene, slik at etterslepet av utbetaling av godkjente tilskudd blir redusert, og flere nye anlegg kan bli bygget, sier generalsekretær Nils Einar Aas. – NIF ønsker også at ordningen med momskompensasjon for idrettslag som bygger anlegg, gjøres regelstyrt og idrettslagene sikres full kompensasjon.
NIF støtter anbefalingen fra «Strategiutvalget for idrett», om å gjennomføre et tiårig statlig løft for å løse utfordringene med svømmeanlegg, slik at alle barn og unge blir svømmedyktige innen de går ut av grunnskolen, skriver NIF.
I tillegg må kommuner og idrettslag som bygger anlegg, få økte tilskudd fra spillemidlene til å kunne ta hensyn til paraidrettens særskilte behov.
En av idrettens hovedprioriteringer er å sikre deltakelse for alle, og NIF ber om at det i statsbudsjettet settes av penger til å følge opp ansvaret og forpliktelsene for at alle barn kan delta i idretts- eller annen fritidsaktivitet, slik man har forpliktet seg til gjennom Fritidserklæringen.
– For å lykkes på dette viktige området må idretten og myndighetene spille på lag. Sammen kan vi forhindre utenforskap og sikre at alle barn og unge får oppleve idrettsglede – uavhengig av familiens økonomi. Sammen kan vi også tilrettelegge for økt idrettsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser, sier idrettspresident Berit Kjøll.
NIF ønsker at det i familier som får sosialstøtte, skal det dekkes kostnader til «alminnelige fritidsaktiviteter».
Rapporten «Idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser» avdekket at manglende tilgang til aktivitetshjelpemidler begrenser idrettsdeltagelse for mange. Dette er en stor utfordring for idrettens arbeid med å få med flere utøvere med nedsatt funksjonsevne.
– Norges idrettsforbund ber derfor regjeringen om å øke utstyrsposten til 200 millioner kroner – i tråd med behovet beskrevet i rapporten «Aktivitetshjelpemidler til personer med fysisk funksjonsnedsettelse», sier Kjøll.
Realiseringen av et nytt nasjonalt toppidrettssenter er nødvendig for å rigge norsk idrett for framtidige toppidrettsprestasjoner.
– Konkurransen innenfor paraidrett og toppidrett ellers er større og sterkere enn noensinne. Skal vi henge med må vi ha gode fasiliteter, som er universelt utformet og som kan gi betydelig økning i idrettslige aktivitetsflater, samt forbedre muligheten for tverridrettslig utvikling og læring, sier generalsekretær Nils Einar Aas.
Det er ikke mulig for idretten å finansiere et slikt løft innenfor de eksisterende økonomiske rammene. En finansiering over tippemidlene vil gå ut over anlegg til barn og unge, og er ikke en god løsning.
Et nytt toppidrettssenter er avhengig av en finansiering der staten finansierer selve bygningsmassen. I innspill til neste års statsbudsjett ber NIF om at dette skjer gjennom en startbevilgning i 2023 og en tilsagnsfullmakt for de kommende årene fram til anlegget står klart.
