Irene Askeland har kjørt MX og enduro i cirka 20 år og har konkurrert aktivt siden 2001. Etter en ryggskade i 2016 har hun brukt endurokjøring i rehabiliteringen som trening og motivasjon.
–Selv om den fysiske formen ikke var god nok til et krevende løp så ønsket jeg meg et mål som ga meg inspirasjon og ork til å presse meg selv, forteller Irene.
Løpet (og målet) ble Paijanneajo.
Foto: Kari Hassinen
Paijanneajo er en årlig enduro-konkurranse som finner sted i Finland. Rittet strekker seg over to dager og består av en rekke utfordrende off-road etapper som tester førernes ferdigheter og utholdenhet. Konkurransen tiltrekker seg deltakere fra hele verden og er en anerkjent og krevende enduro-konkurransene.
I tillegg til å være motiverende i forbindelse med rehabiliteringen så forteller hun at det er spennende å reise på løp og møte nye mennesker og at dette er en viktig del av sporten som hun har savnet.
–Det ble litt tilfeldig at valget falt på Paijanneajo, og ettersom all info var på finsk visste jeg ikke helt hva som ventet. Etter mye frem og tilbake valgte jeg å ta turen. Det angrer jeg ikke på, det ble en uforglemmelig reise! Finnene er utrolig gjestmilde og hjelpsomme, vel fremme fikk jeg masse hjelp og oppmuntring, samtidig innså jeg også at dette var mye større enn jeg hadde kunnet forestille meg, sier Irene.
Spennende og utfordrende
–Jeg startet med å kjøre meg bort på transporten. Det er ikke lett å navigere i et land hvor man ikke forstår et ord, og språkbarrieren førte til noen misforståelser, men jeg kom meg på rett vei og fant ut av navigeringen underveis. Transporten og fartsprøvene var fantastiske.
På grunn av kraftig regn var føret ekstremt tungt og vått. Vekslingene mellom fartsprøver og transport ble utfordrende og hun frøs mye, men hun forteller at det likevel var utrolig gøy å kjøre.
–Morsomme, lange og varierte etapper i skog, på jorder og crossbander. Transport på asfalt og fine grusveier. På grunn av feilnavigeringen i starten gikk jeg dessverre tom for tid, men da var jeg også fullstednig utslitt etter mange mil og timer på sykkelen. Jeg er godt fornøyd med hele opplevelsen, sett bort i fra fryktelig kalde fingre!
Irene er overrasket over at det ikke var med flere fra Norden.
–Dette er et løp jeg kan anbefale de som ønsker en skikkelig utfordring på vinterføre, avslutter hun.
Et imponerende arrangement som hun satser på å kjøre neste år også.
